På tur i Island
21. august 2003 tok vi av fra Gardermoen med kurs for Island. Vi var meget spente da dette var vår første tur til Island.
Bakgrunnen for turen var en utlodding på Nordens dag, 13. mars 2003 hvor Icelandair hadde sponset en tur med fly tur/retur Island. Foreningen Nordens lokallag loddet ut turen som vi var så heldige å vinne.
Det som møtte oss når vi kjørte ut fra Keflavik var LAVA – og vi tenkte at dersom dette var Island, så kom det til å bli ganske kjedelig.
Heldigvis var Island mye mer enn det første inntrykket.
Den første dagen i Reykjavik gjorde vi oss litt kjent i byen. På ettermiddagen reiste vi opp til Thingvellir – et imponerende sted med en rift som reiser seg opp som et bakteppe for tingplassen.Noe urtidsaktig over stedet med den steile, takkete eggen/riften hvor den amerikanske og europeiske kontinentalplatene glir fra hverandre.
Inger-Johanne ved kirken på Thingvellir.
Reiste så til «Perlan» som bestod av enorme vanntanker som leverte vann til Reykjavik.
På toppen av tankene var det bygget kafeteria og restaurant
Utenfor Perlan så vi skulpturer av et orkester som heter «Dans med oss»
Det var også en geysir ved Perlan. Den var menneskeskapt, men er ganske imponerende.
Hallgrimkirken er et imponerende syn og er som et landemerke som gjør det lett å orientere seg i Reykjavik.
Etter å ha sett oss om der reiste vi til Odinsgate hvor Foreningen Norden i Island hadde kontorer. Der ble vi godt mottatt av de to som var i kontoret. Vi traff en finsk jente, Virpi Jokinen, som arbeidet med «Nordjobb» i Island og Ásta Sól Kristjánsdóttir som er projektleder for The Snorri Program. De var godt orientert og veldig imøtekommende.
Seljalandfoss var fin med sitt fall. Vi gikk bak fosen og ble våte.
Kom så til Skogar sent på kvelden. Spurte på hotellet etter overnatting, men de hadde ikke noe ledig. Kjørte noen hundre meter til Fossbuinn som lå like under Skogafoss. Dette var en kombinert kampingplass og vandrehjem. De hadde ledig rom med tilgang til kjøkken. Skogafoss sies å være Islands fineste foss med 62 meter fritt fall.
Tok så ned til Dyrhólaey som er et naturreservat. Det var utrolig flott med klipper, store steiner og huler i havkanten. Dyrhólaós var nesten som en stor innsjø med stabber og huler som vannet hadde gravd ut.
De taggete stenformasjonene som sees i bakgrunnen heter Reynisdrangar. Legenden forteller at disse nålene ble formet da to troll prøvde å dra et tremastet skip til land. Når dagslyset kom ble de til stein. De stikker 66 meter over havflaten.
Videre til Deidartunguhver, som er Islands største varmekilde, muligens også verdens største. Den yter 180 liter/sekund og har en temperatur på 97 grader. Den forsyner både Borgarnes (34 km, og Akranes (64 km) med varmt vann. Vannet i bekken var så varmt at det ikke gikk an å stikke foten ned uten å bli kokt. De dyrket kål, blomkål og purre helt nede ved den varme vannkanten. Det dyrkes også tomater i store drivhus. Utenfor området sto det et lite skjul med en masse tomatposr som vi betalte 100 kroner (ca. 10 norske) i en kasse (selvbetjening).
Kom så til Godafoss i Skjálfandafljót som med sine 180 km er Islands 4. lengste elv.
Godafoss er ikke høyere enn 12 meter, men er meget vakker.
Kjørte gjennom Námaskard til Hverir som egentlig er en aktiv vulkan med boblende mudderpøler og dampende «topper» Disse dannes ved at det kommer vann opp fra en sprekk. Vannet tar med seg kalk og småstein som legger seg rundt hullet. Dette danner en slags pyramide som dampen kommer opp gjennom.
På bunnen av vulkanen var det dannet topper av kalk og steinmateriale som det steg varm damp ut av
Siste natten hadde vi bestilt plass på hotell Baronen og booket oss inn der. I resepsjonen satt det en dame med navn Åse-Liv og vi sa at det navnet hørtes norsk ut, hvilet hun bekreftet ved å snakke norsk med oss.
Gikk en tur i hele handlegata, opp og ned. Mange flotte butikker.
Om kvelden gikk vi på strandpromenaden. Det var overskyet når vi gikk ut, men mot kvelden kom solen og vi koste oss.